Det passer bedre å si; hvor lenge var Eva Beate i paradis?
Jeg har nemlig vært der. I paradis. Jeg er overbevist om at det var paradis for det føltes veldig sånn. Jeg fikk dessverre ikke være der så lenge, men jeg nøt hvert minutt.
Jeg har startet opp på Smertepoliklinikken. Det hele skjedde veldige fort. Mamma ringte de for meg klokka 12:05 på mandag. De ringte meg tilbake ca. 20 minutter senere og klokka 13:15 stod jeg på sykehuset. Heftig fort – det var liksom ikke helt den mandagen jeg så for meg da jeg la meg kvelden før.
Uansett – på Smertepoliklinikken tryllet de litt. Ikke med magi, men med tradisjonell lokalbedøvelse. Tre sprøytestikk rett inn i kneet, fem minutter og vips så var jeg i himmelrike og der fikk jeg være i 24 timer. Jeg ble smertefri. 100% SMERTEFRI! Det var fantastisk, selv om kroppen kollapset av å få litt fri.
Idag er jeg tilbake der jeg var før mandag når det gjelder smerter. Jeg har mye smerter. Ingen av fysioterapeutene ønsker å trene. Nye tanker og muligheter neste gang på Smertepoliklinikken.
Marit said:
Kortvarig glede, men håper det kommer seg snart. Kan ikke forestille meg hvordan du har det engang:/ Hvordan oppstod smertene egentlig?
LikeLike
Eva Beate said:
Det ble kortvarig, men det var godt og det gjør at vi har mulighet til ihvertfall å gi meg litt «fri» i prosessen med å bli bra! 🙂 Jeg har jo holdt på siden januar – da gikk kneskåla ut av ledd (først til høyre, så til venstre). Smertene har kommet etter det. De har trolig egentlig alltid vært der siden skaden oppstod, men medisiner, operasjon og trening har fungert til at ting så meget «normalt» ut. Disse smertene kom for fult i august da vi kuttet ut medisinene (fordi jeg ikke kan leve på de…) og da falt alt sammen – som et korthus. Nå funker ikke medisinene lenger….
LikeLike
Kathrine Louise said:
Huff.. Dette høres ikke særlig godt ut! Det må jo være forferdelig å være avhengig av smertestillende bare for å ha det “greit”… Håper virkelig dem finner ut av det for deg og at smertene gir seg!
SV; Hehe 😛 Det har jeg gjort og det håper jeg du gjør/har gjort også! 😀
LikeLike
Eva Beate said:
Det er veldig slitsomt – enda mer slitsomt at man ikke orker makter eller klarer å gjøre noe som helst. Det beste som er er liksom å ligge i senga – og det er det kjedeligeste på jord!
LikeLike
Kathrine Louise said:
UPS.. feil svar der gitt! skulle stå;
SV; Tusen takk! 🙂
LikeLike
Christine Lövendahl said:
stakkars du. men noen ganger hjelper det godt med litt kortvarig glede, endog 🙂
LikeLike
Eva Beate said:
Ja, jeg tar det jeg kan få! 🙂 🙂
LikeLike
Marlene said:
åh, det må ha vært et fantastisk døgn! Pappa har kroniske nervesmerter, og han har enkelte behandlingsmåter hvor han opplever å være smertefri noen timer. Da ser jeg virkelig at pappaen min kommer frem igjen, uten alle smertene, og det er fantastisk å være vitne til.
LikeLike
Eva Beate said:
Det var det, men samtidig kolapset kroppen og jeg ville bare sove, og sove, og sove. Deilig det også!
LikeLike
Hilde said:
Oi.. Så bra at du fikk slippe i noen timer! 🙂
LikeLike
Eva Beate said:
Ja, det var deilig! 🙂
LikeLike
Siv said:
😦 nå vet jeg ikke lengre hva jeg skal si, jeg.
LikeLike
Eva Beate said:
Nei – det blir stadig vanskeligere 🙂 Men du har sagt mye godt 🙂
LikeLike
MARITA GUNDERSEN said:
Det var nok en kortvarig og god glede 🙂 Høres veldig godt ut faktisk..
LikeLike
Eva Beate said:
Det var vidunderlig! Det finnes muligheter til litt fred og ro!!! 🙂
LikeLike