35d5132aaa8711e3a50e128da8721583_8

I dag klarte jeg det – endelig. Jeg har ventet så lenge. Så veldig, veldig lenge på akkurat dette.

BACHELORGRAD i SYKEPLEIE!

Idag har jeg fullført praksisperioden jeg har vært i over 10 uker. Den siste biten jeg har manglet all den tid jeg har gått skadet. Det er så deilig. Jeg har jobbet så utrolig hardt for dette her. Jeg skulle fullføre denne praksisperioden – koste hva det koste vil. Jeg la en katastrofeplan med fastlegen. En plan vi aldri har vært i nærheten av å ta i bruk. Praksisen har gått over all forventning. Kneet har vært med på moroa.

Følelsene idag var ikke bare preget av “hurra, nå er jeg ferdigutdannet”. De var også preget av suksess og stolthet over å ha mestret alt jeg har mestret de siste to årene. For et år siden var jeg sengeliggende med enorme smerter. Prognosene pekte mot uføretrygd. Idag er jeg helt i andre enden av skalaen. Med dagens beståtte praksis har jeg motbevist. Jeg har så utrolig motbevist og det gjør meg ekstra lykkelig. Det betyr så utrolig mye mer. Jeg har jobbet målretta og bevisst, og det har gitt resultater.

Så, idag gråt jeg av glede. Det er egentlig en stund siden sist jeg gråt så mye av ren skjær glede.

Advertisements