b1c7196877d011e396dd12943c767152_8

I januar 2013 hadde jeg så og si 100% nedsatt funksjonsevne i kneet, og dårlige prognoser for å bli frisk. Et år senere er jeg klar for å hente frem de bitene i livet, som har vært gjemt bort siden jeg ble skadet i januar 2012. Jeg må finne frem en og en bit av gangen, og i dag starter 10 uker med praksis ved Barnepoliklinikken på Ullevål sykehus. Det er faktisk bare 10 uker til jeg er ferdig utdannet sykepleier! Praksisen er starten på slutten av en helt uforståelig og smertefull kamp. Det er bekreftelsen på den innsatsen og viljen jeg har lagt ned siste året – for å få tilbake funksjonsevnen og bli frisk.

Jeg startet igår og har hatt min første skikkelig vakt idag. Det er ganske deilig å være tilbake i vaktmodus igjen (selv om det bare blir dagvakter). Jeg er litt usikker på hvordan praksisen blir og er noe skeptisk til hvor mye jeg faktisk kommer til å lære. Det er en måte å jobbe med sykepleie på som ikke passer meg og måten jeg liker å jobbe på. Arbeidsoppgavene og arbeidstempo er liksom ikke helt det jeg er vant med. Det er noe helt annet enn på en sengepost f.eks, men noe skal jeg uten tvil få med meg og dra nytte av. Jeg kommer nok inn i rytmen etter et par vakter, og da går det sikkert bedre med skepsisen.

Det gjelder å gjøre det beste av det. Det viktigste nå er å få gjennomført og fullført.

Advertisements