me1

Den største utfordringen denne høsten er uten tvil opptreningen. Det skal trenes. Det skal trenes mye. Det skal trenes hardt. Det skal oppnås styrke. Det skal oppnås balanse. Det skal oppstå stabilitet. Det vil koste. Det vil koste blod, svette og sikkert noen tårer.

Det står verre til med hverdagen – for hva inneholder egentlig hverdagen? I bunn og grunn ingenting. Annet enn treningen vel og merke, men det er en liten time av hele dagen. Familien min har vært tilbake i jobb siste uken og jeg har vært hjemme alene. Jeg har sovet lenge om morgenen og ting som burde vært en selvfølge har faktisk vært et tiltak. Jeg mangler engasjement. Det å stå opp er tiltak. Det å faktisk lage seg en enkel frokost er tiltak. Det å få dagen igang er et tiltak. I vinter og våres var jeg ikke i stand til å stå opp. Nå kan jeg det, men jeg har ikke noe mer å engasjere meg i.

Så utfordringen er akkurat så enkel – å stå opp om morgenen og å finne ting å engasjere meg i til hverdag i den tiden jeg har hvor jeg ikke kan jobbe eller studere. Det høres utrolig enkelt ut, men er ufattelig vanskelig. Det er tungt å gå hjemme hver eneste dag. Den første uka har vært vrien, men gitt meg innsikt i hva jeg har foran meg denne høsten. For meg viser det bare hvilket engasjement jeg har for jobben min og for studiene mine, og det kan bli ganske psykisk tungt om jeg ikke legger bedre planer for meg selv. Det blir en utfordring, men jeg klarer nok den også som så mange andre utfordringer jeg har møtt på min vei.

Advertisements